Det har vel egentlig aldri vært noen tvil, men ITpro har gjennom sin levetid alltid hatt enormt mange dårlige og journalistisk svake artikler på sin forside. Selv om det ser ut som et gutteromsprosjekt er det faktisk backet opp av et firma med lønnede ansatte (hvem ville trodd det?).

I den siste tiden har de tatt helt av, og redaktør Frank Aune har lagt ut de mest utrolige konspirasjonsteorier ukentlig. Et godt eksempel er denne artikkelen, hvor han legger ut om hvordan “New World Order” og Norske samfunnstopper forbereder seg til en global krise i 2012 ved å grave tilfluktskamre på Svalbard… Det høres kanskje helt sykt ut, men nei, det er faktisk redaktøren på en av norges største IT-nettsteder som har skrevet denne saken. Hva som driver Frank Aune til å spytte ut totalt usammenhengende babbel på en IT-nettside er dog uvisst.

Mer interessant er det at nettsiden nFF (norsk FreakForum) testet ut Aunes kildekritikk ved å sette opp et scenario som er beskrevet her: “Pulling mr. Aune’s leg“. Historien er helt fantastisk, og må leses av alle som vil se hvor lett det er å få førstesideplass uten et fnugg av faktisk grunnlag. I korte trekk går den ut på at de lurte Aune til å tro at nFF ble styrt av KRIPOS, som ledd i etterforskningen av rusmisbrukere.

Når det hele ble avslørt slettet ITpro med en gang artikkelen, og sendte attpåtil ut en juridisk trussel, hvor de som lurte Aune blir truet med anmeldelse etter straffeloven § 390a (sjikane). Interessant reaksjon, så vel som hjemmel, men desverre har jeg ikke tid til å kommentere “jussen”. Saken løste seg dog etter at Aune selv sa at det “ikke kom til å skje noe mer”. For de av dere som har kikket på andre ledd i den nevnte paragraf, så burde saken være nokså klar.

En del av grunnen til at jeg nå har fått skrevet to bloggposter på en dag er det faktum at HaloNorge sitt forum er nede. Og mange lurer jo selvfølgelig på: “Hvorfor”?

På HaloNorge.com forsøkte jeg å forklare kortfattet hva problemet gikk ut på, og de fleste har tatt til takke med det. Men for at de som ønsker det skal få vite hva som nøyaktig gikk galt har jeg tenkt å presentere dette her. Forklaringen blir teknisk, og av sikkerhetsmessig årsaker blir jeg nødt til å utelate noen detaljer, men allikevel burde det forklare mye hvorfor ting ble som det ble.

Problemet:
Som jeg nevnte på HaloNorge for et par dager siden, så var det et “permission”-problem på serveren som var årsaken. Problemet er rett og slett en kombinasjon av hvordan phpBB sitt cache-layer og rettighetsinstillingen “chmod -R g+s *” får phpBB sitt cache-layer til å gå bananas.

Om det er en bug i Apache, PHP eller kildekoden til phpBB vites ikke, men selv om både forum-mappen på serveren og undermapper hadde vanlige og riktig permissions, så hjalp det ikke så lenge et s-bit var satt i noen mappe over denne. Filene i cache-mappa ble opprettet, men de ble ikke fylt opp av info, og dermed fungerte ikke forumet.

Og ikke nok med det. Men hver gang noen prøvde å gå inn på siden gikk Apache inn i en slags “infinite loop”. For hver gang noen gikk inn på halonorge.org/forum ble det opprettet en “thread” i Apache som prøvde å skrive til filene den fikk opprettet, men ikke skrevet til, i /cache. Det førte til at det i løpet av en time ble totalkrasj på webserveren. Den ble satt opp til å reboote hver time, men når vi til slutt fant ut hva som var problemet måtte vi ta ned alle forumfilene.

Løsningen:
Heldigvis har vi et fantastisk supportapparat hos MultiGamer. Etter en telefonsamtale med en av deres server-guruer ble vi enige om å ta ned forumet et par dager for å få flyttet hele vår webhosting over på en ny server med et oppsett som vil eliminere grunnlaget for slie problemer. S-bits blir ikke lenger nødvendig, og vi vil oppnå høyere sikkerhet på webserveren.

Det hele kommer til å komme opp i løpet av helgen om ting går ettet planen. Alle foruminnlegg og alt annet er også bevart, med unntak av de som har byttet eller lagt opp avatarer de siste 24 timene før nettsidene gikk ned.

I mellomtiden kan dere kose dere med noen nedlastninger og en film.

Damn, jeg er dårlig på å oppdatere denne bloggen her om dagen… Som jeg nevnte i den forrige blogposten om Datalgringsdirektivet, så var det mye øyeblikks-synsing og lite konkret. Det rettet jeg senere opp og fikk publisert en ny og mer faglig korrekt artikkel om samme tema i Stud.Jur.

MEN, jeg glemte jo seff å informere de som eventuelt leser bloggen min. For folk har jeg seff ikke noe bedre å gjøre enn å cruise rundt her. Anyways: innlegget kan nå leses på Stud.Jur.s nettsider, eller du kan lese videre og se det i sin helhet rett her. Kom gjerne med kommentarer og innspill når du har lest artikkelen :-)

Datalagringsdirektivet
Det såkalte datalagringsdirektivet (EU-direktiv 2006/24/EC) har skapt debatt i media den siste tiden, og diverse kampanjer har samlet tusenvis av underskrifter mot direktivet. Direktivet vil pålegge alle leverandører av internett-tjenester og telefoni å loggføre hvem du kommuniserer med, hvor lenge kommunikasjonen pågår, og hvor i verden du befinner deg.

Politisk ser det ut til å bli mye motstand mot direktivet, og det er mulig at vi for første gang vil oppleve at Norge nedlegger veto mot et EU-direktiv. Våre naboland Finland og Danmark har derimot allerede innført direktivet. Om man ser bort fra det rent politiske, så reiser direktivet også en rekke juridiske problemstillinger i relasjon til den grunnleggende retten til privatliv.

Individuelle rettigheter
Den norske Grunnloven har svært få bestemmelser om individuelle rettigheter, og den har ingen bestemmelser som direkte verner retten til privatliv. Det nærmeste man kommer er grl. § 102, som er et forbud mot «Hus-Inkvisitioner». Denne bestemmelsen er blitt tolket strengt etter ordlyden, og gjelder derfor kun de rene husransakelsene.

En litt annen type regel finner vi i § 110c, som slå fast at «Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og sikre Menneskerettighedene». § 110c innebærer dog ikke en grunnlovsfestning av menneskerettighetene. En slik grunnlovsfestning ble foreslått som et av alternativene når Stortinget skulle votere, men den løsningen ble ikke valgt. Resultatet er at de folkerettslige forpliktelsene Norge har påtatt seg i menneskerettskonvensjonene må gjennomføres i lov for å få rettsvirkinger. Dette slo også Høyesterett fast i en dom inntatt i Rt. 1997 s. 580, der saksøker forgjeves anførte at provisoriske anordninger fra regjeringen ikke kunne gripe inn i menneskerettighetene.

Som et resultat av dette ble menneskerettsloven (MRL) vedtatt i 1999. Formålet med loven (jfr. MLR § 1) var å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Med denne loven ble de sentrale menneskerettskonvensjonene, deriblant den Europeisk menneskerettskonvensjon (EMK), inntatt i norsk rett og de skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

EMK artikkel 8 er den sentrale menneskerettsbestemmelsen som verner retten til privatliv og korrespondanse. Artikkelens annet ledd tillater visse inngrep i denne retten. Vilkårene er at slike inngrep må ha hjemmel i lov, og være nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet, for å forebygge kriminalitet eller lignende. Det er følgelig en interesseavveining som må foretas for å avgjøre om et inngrep skal være tillatt.

Direktivet og forholdet til EMK art. 8
Dette har også forfatterne av de aktuelle EU-direktivet vært oppmerksomme på, og i et kort avsnitt (nr. 9 i direktivets forord) slår de fast at direktivet antas å være i samsvar med EMK art. 8 fordi slik lagring av loggdata har vist seg effektivt i kampen mot kriminalitet. Denne problemstillingen blir ikke drøftet ytterligere. Konklusjonen er i beste fall tvilsom, og det må spørres om kravet til interesseavveining etter EMK art. 8(2) er oppfylt. Dette har også samtlige datatilsyn i EØS-området satt spørsmålstegn ved.

Direktivets art. 4 slår videre fast at tilgangen til loggdata skal være regulert i nasjonal lov, og i samsvar med de retningslinjer som er slått fast av den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD).
Rettspraksis på dette området er omfattende, og den mest sentrale dommen er Malone v. the United Kingdom. I dommen (avsnitt 84) slo EMD fast at logging av telefonsamtaler på samme måte som datalagringsdirektivet strider mot EMK art. 8(1), hvis ikke det er gitt tillatelse til inngrep etter EMK art. 8(2).

Teleselskapene har med andre ord ingen rett til å overgi den lagrede informasjonen med mindre tillatelse til kommunikasjonskontroll er gitt. Dette forklarer også hvorfor direktivet pålegger teleselskapene å lagre materialet. Hadde staten stått for lagringen ville det vært et klart brudd med EMK art. 8, jfr. Malone v. UK. At lagringen foretas hos leverandørene av kommunikasjonstjenester fører på den annen side til at faren for misbruk av opplysningene øker.

I en viss utstrekning lagres slike loggdata også i dag. I motsetning til direktivets krav om at slik data skal lagres i minimum 6 måneder er det i dag ingen plikt for tilbyderne av kommunikasjonstjenester å lagre loggdata. Likevel lagres en rekke opplysninger av teleoperatørene av hensyn til faktureringen. Opplysningene må slettes når fakturaen er gjort opp, og senest tre måneder etter at de ble registrert. Om direktivet innføres vil en langt større krets enn bare teleoperatørene bli pålagt å lagre mer loggdata i en lengre periode.

Utlevering av loggdata
EMD uttaler videre i Malone v. UK at tilgang til slike logger krever «subpeona» (på norsk: utleveringspålegg). I norsk rett er det straffeprosessloven som hjemler slike pålegg, og når det gjelder lagret loggdata kan det kreves utlevert på to måter.
For det første kan loggdata innhentes i medhold av reglene i stprl. § 216b, som spesifikt omhandler slik data. Inngrep etter § 216b krever skjellig grunn til mistanke om et straffbart forhold som kan medføre fengsel i minimum 5 år.

Alternativt kan loggdata også utleveres etter stprl. § 210, jfr. Rt. 1997 s. 470. Inngrepsvilkårene er her svært lave. Hvis det foreligger mistanke, og loggdata antas å kunne ha betydning som bevis, så kan myndighetene kreve det utlevert. På grunn av de lave kravene og loggenes natur har myndighetene i realiteten en carte blanche til å få innsyn i disse opplysningene slik reglene er i dag.

Utleveringspålegg etter stprl. § 210 blir brukt i stor utstrekning, selv om det tilsynelatende ikke oppfyller kravet til interesseavveining etter EMK art. 8(2). Problemstillingen har foreløpig ikke vært prøvd for domstolene. Allikevel er det klart at muligheten til utlevering etter stprl. § 210 er en svakhet som ikke verner retten til privatliv på en betryggende måte. Dette problemet kommer kun til å bli større om direktivet innføres, med mindre man samtidig rydder opp i denne skjevheten.

Direktivets gyldighet og konsekvensene av veto
Regjeringen har uttalt at et forslag til inkorporering av dette direktivet vil innebære endringer i blant annet straffeprosessloven, men de har ikke tatt noen stilling til direktivets innhold. FrP er det eneste partiet som klart har vært positive til forslaget, mens de fleste andre partiene er avventende.

Direktivets spesielle karakter er en viktig grunn til dette. Siden det i stor grad omhandler kriminalitetsbekjempelse, et felt som ligger utenfor EØS-avtalen, er det tvilsomt om det er EØS-relevant. På denne bakgrunn har Irland og Slovakia gått til sak mot EU-kommisjonen. Hvis de får medhold vil direktivet kjennes ugyldig, men uansett utfallet av saken vil striden om direktivets gyldighet gjøre et norsk veto mer sannsynlig.

EØS-avtalen er dynamisk, noe som vil si at den skal videreutvikles etter hvert som EF-retten utvikler seg. Den forpliktelsen Norge har til å ta inn nye rettsakter er i utgangspunktet kun politisk. Det har allikevel aldri skjedd at Norge har nektet å vedta et direktiv. Hvis Norge, for første gang i historien, benytter seg av vetoretten, så kan det allikevel få dramatiske konsekvenser for forholdet mellom Norge og EU. I verste fall kan EU si opp EØS-avtalen med 12 måneders varsel (EØS art. 127).

Oppsigelse er dog lite sannsynlig. Mer sannsynlig er det at et veto vil medføre sanksjoner mot Norge i form av at andre direktiver og forordninger knyttet til avtalen blir midlertidig suspendert, eller kreve at avtalen blir rebalansert gjennom forhandlinger. Frykten for oppsigelse vil føre til at Norge får en svært dårlig forhandlingsposisjon om dette skulle bli tilfellet.

Å nedlegge veto kan dermed få store økonomiske konsekvenser for Norge. Frykten for slike sanksjoner vil kanskje føre til at Stortinget vedtar et lovforslag de egentlig er imot – og som attpå til er menneskerettslig tvilsomt.

Kilder:
EU-direktiv 2006/24/EC
Norsk Lovkommentar
NOU 2004:6
MALONE v. THE UNITED KINGDOM – 8691/79 [1984] ECHR 10 (2 August 1984)
«Digitalt svermeri» – en kronikk av Georg Apenes, Direktør i Datatilsynet. Dagbladet 17/12-07
«EØS og folkestyret» av Fredrik Sejersted
«Norge kan unngå snokeloven», Computerworld.no 29/2-2008

Jeg og Morten (aka. Rhox) har jobba med et lite hjemmesideprosjekt for tanta mi, som skal starte med Coaching og noen typer personlighetskurs der du kan finne ut hvilken persontype du er, og hvem du jobber best sammen med for eksempel. Nettsida er nå oppe og kjører på www.tajo.no. Morten har stått for designet, og jeg har stått for innhold og integrering med publiseringssystemet sNews. Siden er valid XHTML 1.0 Transitional, men noen undersider har problemer pga. litt spesielle spesifikasjoner fra oppdragsgiver. Uansett, have a look :-)

Barnepornofilteret til Telenor har blitt mottatt med overraskende lite skepsis. Delvis er det fordi det er snakk om målrettet blokkering, der nettsidene må positivt identifiseres, snarere enn noen automatisk blokkering. Noe av grunnen er også at Telenor selv har vært kritiske, forsiktige og åpne om at dette er i sensurens grenseland. Egentlig virker det ikke så galt å blokkere tilgang til sider som helt åpenbart driver med barneporno, som det er enighet om at er groteskt svineri. Men problemet oppstår når dette blir godtatt praksis og lovgiverne tenker: “nå har vi gjort A, så da er det jo ikke et stort skritt å gjøre B”.

Og det er akkurat det som kan skje nå. Ja, du leste rett. Her i Norge kan vi få en statlig nettsensur lik den de har i Kina, om vi skal høre på mindretallet i Datakrimutvalget. Jeg regner dog med at den subsidiære tankegangen som mindretallet har foreslått blir drept i krybben. Jeg håper våre folkevalgte forstår at vi har jobbet lenge nok med å komme dit vi er til at vi skal stoppe opp og snu nå. For hva blir det neste? Blokkering av debattinnlegg på avisenes nettsider? Forbud mot blogging fordi det fører til sjikane?

La oss nå håpe at våre folkevalgte forstår at den frihet internett ga folket har vært en rettesnor og en pådriver for å liberalisere resten av samfunnet tilsvarende. Se for eksempel dommen vi fikk i fjor om sensur av pornografi. Tror du vi ville fått en slik dom om det ikke allerede hadde vært åpning for slikt på nettet? I think not. Bare med et fritt internett og et stadig friere samfunn generelt kan vi fronte verdensutviklingen og fremme idèer om fred og toleranse verden over.

Det er i alle fall slik de tenker hos The Pirate Bay om dagen. Spørsmålet er vel hvor dyrt et land er, og om man kan klare å få tak i penger til å kjøpe ett? TPB tror tydeligvis at de kan.

Prisen kommer jo an på hvilket land en kjøper. Forresten, hvor er det man egentlig finner land som er til salgs? Det er ikke akkurat noen tilfredsstillende kategori for det på Finn.no. Men folkene bak TPB vet råd. De har nemlig sjekket ut SeaLand, som er en mikronasjon ute i nordsjøen. Historien bak dette lille landet, som egentlig er en menneskelagd struktur lik en oljeplatform er ganske artig, og endte i korte trekk med at en mann ved navn Paddy Roy Bates fikk kontroll over denne “øya” etter en krangel i rettssystemet fordi han sendte piratradio derfra. Selv om han først ble dømt for å gjøre dette fra en plattform nærmere Storbritannia, så fikk han medhold i retten i 1967, og det som deretter har blitt kalt SeaLand ble regnet som uavhengig av Storbritannia.

The Pirate Bay er derfor interessert i å kjøpe dette lille landet for å ha serverne sine der, samt å gi alle fri tilgang til landet i ekte p2p-ånd. Kanskje vi like så godt skal lansere uttrykket “landdeling” med en gang. Idèen om et land styrt av brukerne er i alle fall ikke så dumt, men det er jo avhengig av en veldig god praktisk løsning på selve utførelsen om det skal bli en suksess. Only time will tell.

Prisen ser dog ut til å bli høy. 2 000 000 000 $ er den stipulerte prisen i følge The Pirate Bays blogg, og de sier også at de er mest interessert i dette som et tankeeksperiment. Spørsmålet de stiller er jo interessant – hva ville du gjort med ditt eget land?

Ting Tar Tid. Det er det ingen tvil om. Noen ganger er det også rent irriterende at ting tar tid. Det er også sjeldent en får gjort noe særlig når en blir stoppet fordi andres ting tar tid. Og når man ført for gjort noe, så har ting hopet seg opp såpass at en må si til den som er avhengig av deg: “sorry, men ting tar tid”. Merkelig det der…

Og det er ingen liten ting jeg venter på å få lagt ut nå heller. Det er en stor ting, som har tatt tid. Jess, en ting som har tatt tid, og som jeg får lagt ut når en annen har tid. Men hva er så denne tingen som har tatt tid å lage? Jo, det er en ny versjon av HaloNorge, versjon 4. Nøkkelordene er nytt forum, single signon, nytt utseende og ryddigere navigasjon. Når kommer det sier du? Tja, ting tar tid. I mellomtiden får dere kose dere med et par screenshots:

Jula nærmer seg og brodern har bursdag – så hvilken bedre gave kan vi gi enn en Nintendo Wii? Når den først var pakka ut og småtesta før gjestene kom i går kveld, så finner en raskt ut at det er en morsom liten sak Nintendo har klart å pusle sammen. Spillpakka WiiSports, som følger med konsollen, har en haug forskjellige emuleringer av idretter som er kjempeunderholdende, og lett å lære for store og små. Det fikk vi også bevist under bursdagen.

Først fikk jo seff en litt teknologiiteressert onkel prøve litt, men det tok ikke lang tid før til og med farfar prøvde ut dette med stor suksess. Bowling falt visst i smak for en som ikke en gang har en VHS/Videospiller i huset fra før av. I løpet av ett minutt var styringen lært, og etter en serie mot morfar var han i gang med å forklare en onkel hvordan du måtte “skru for å komme inn riktig på kjeglene”. Så Wii er testet og funker på alle :-)

Men Wii har ikke bare småspill og gimmicker en går lei av, den har også skikkelige kosespill med titalls timer glede. I dag satt jeg for eksempel og spilte Zelda: Twilight Princess mens brodern var på skolen, og det var 5 timer meg utfordrende og gjenomført spill som utnytter styresystemet til å lage et unikt eventyr. Rett og slett fantastisk!

Med det sagt tror jeg fortsatt ikke jeg vil forlate min kjære Xbox. Selv om Wii byr på mye nytt, så er den fortsatt bare et tillegg i mine øyne. Den kan ikke erstatte spill med kontroller på en online-konsoll som 360en for de som er hardcore spillere, men den kan være en introduksjonkonsoll og en tileggskonsoll for de som er litt hardcore – alle får minst like mye ut av den.

Men skal jeg i butikkene i januar for å handle meg en Wii? Tvilsomt, men jeg skal ønske meg den til bursdagen min i August :-)

Noen ganger tenker jeg bare “hva faen” når jeg leser MPAA/IFPI sine siste påfunn for å sikre plateselskaper og distributører sin urettmessige store profittandel. Speidere på vakt mot Pirater? Hva med DRM? De skal visst ikke få lære om hvordan bransjen stikker kjepper i hjulene på de lovlydige kundene, hvordan Sony rootkiter CDene sine og skaper problemer på maskiner til lovlydige kjøpere? Eller hvordan DRM er med på å låse spillere til produsenter og sikre at du i alle fall ikke får brukt musikken og filmene dine noe annet sted enn i godkjente spillere?

Slik det er i dag kriminaliserer IFPI og MPAA kundene sine. Artister, programvareselskaper og mange folk i filmbransjen har tatt til orde for at de ikke står bak sine rettighetsorganisasjoner. De er “bad karma” og straffer gode kunder på samme måte som Sony gjorde i går når de fikk Lik-Sang stengt. I steden for å prøve nye distribusjonskanaler, så skal alt kjøpes i butikk – da får jo plateselskapene inn pengene sine, over halvparten av plateprisen. Direktedistribusjon til halve prisen over nett med 90% av inntekten til artisten er visst uhørt. Bransjen lærte tydeligvis ikke av VHS-striden på 80-tallet, og nå har de også såpass gode lobbyister at de kan stjele servere uten rettsgrunnlag. Og takket være dem og andre konservative lobbyister og representanter har også USA gått et godt stykke bort fra å være “the land of the free” – og EU dilter rått etter. Heldigvis er vi litt smartere her oppe i norden foreløpig, og svenskene har etter dette valget lånt copyleft-idèen fra Piratpartiet, som antagelig vil sikre sverige fra IFPIs dumheter en god stund fremover.

/rant

Jeg var så uheldig at jeg måtte formatere for andre gang på, tja, 5 år eller noe slikt, og derfor laget jeg en liste over alle programmene jeg skulle legge inn – rett og slett en liste over alle de gode programmene jeg har kommet over de siste 10 årene, som jeg fortsatt bruker ganske ofte. Hva skal dere med det? Vel, jeg vil jo påstå at jeg har kommet over en del skjulte skatter dere kan snoke på… Fortsatt interessert? SÅ IKKE LES VIDERE DA VEL ^_^

Men, fra spøk til revolver, her er kveldens kategorier:

Essensielle programmer:
De livsnødvendige tingene jeg absolutt ikke klarer meg uten
- FireFox m/massevis av extensions, deriblant Google Browser Sync (The browser is the OS, right? Google Sync tingen er et must for alle med mer enn 1 PC)
- Outlook (Alle mine 5-6 mailkontoer på ett sted. Synkroniseres med lommepcen. Skulle gjerne brukt Thunderbird (bruker den på laoptopen), men da får jeg ikke synca med Pocket PC. Hvis det noen gang blir støttet, så bytter jeg).
- iTunes (Podcasts ftw! Og litt musikk da)
- LIVE Messenger (Messenger må en ha for å prate med golk og sånn lixom)
- Trillian (For å snakke med folk som bor i USA/bruker AIM)
- NOD32 (Antivirus, genialt bra)
- ccXgui/ccXstream (Streaming av film/musikk/etc til xboxen)
- Google Desktop (Søking på egen HD blir brått mulig med denne juvelen)
- eMule (p2p-program som finner det du trenger av store filer som ikke er på Torrent)
- Azereus (Bittorrent fildeling)
- LimeWire (Musikk/fildeling)
- SyncBackSE (Synkroniseringsverktøy som kan synce over nettver (til laptopen), og over FTP (til serverne mine))
- Adobe Reader (Fordi PDFer må åpnes)
- Office Xp 2002 (Jeg lager FFA-rankingregneark i Excel, og skriver oppgaver i Word Outlook er et must også)

Drivere
Nokså uinteressant, men det stod nå på lista
- NVIDIA ForceWave
- HP PSC1410 AIO printerdrivere
- Chipsetdrivere (Abit IS7)
- Intellimouse/type (Mus- og tastaturdrivere)
- Action Replay drivere + programvare (Overføring fra PC til xboxminnekort)
- Soundblaster LIVE drivere
- Activesync/Drivere til QTEK S200 (Mobilen min synkroniseres med Outlook, utrolig praktisk)

Systemverktøy:
Sørger for at klokken tikker rent
- Norton PartitionMagic (endrer og administrerer partisjoner på harddisken)
- HDD Health (følger med så harddisken ikke kuker seg igjen)
- Speedfan (sjekker tempereaturer inne i PCen)
- PerfectDisk (Genialt defragmenteringsprogram. Kjører det ved oppstart + en gang i uka. Holder PCen veldig rask)

Mediaprogrammer:
For de gangene jeg er litt kreativ/later som jeg er kreativ
- Adobe Photoshop (klarer nesten å bruke det, og lager en del enkle småting der. ‘Save for web’ er en sikker vinner)
- Adobe Premiere Pro (Videredigering n’ stuff)
- Adobe After Effects (Effektprogram. Bukes sammen med de to overstående)
- Adobe Illustrator (Ja, jeg vet jeg ikke kan bruke det. Sliter med å tegne en strek. Men, det er fortsatt et morsomt program)
- Adobe Encore DVD (Lager DVD-filmer og menyer. Ja, jeg har dilla på Adobe)
- Impulse Illusion (Partikkeleffektprogram. Lager supernovaer og eksplosjoner og sånt)
- Aurora Video Paint Tool (Tegne på film, rett og slett. Ganske morsomt, men liten bruksverdi)
- Dazzle DVC 90 (Capturekort til å ta opp fra Xbox)
- Windows Movie Maker (KUN til opptak av filer fra Capturekort)
- Windows Media Encoder (Hvor skal jeg starte? Dette programmet gjøre ALT. Det encoder video, lar meg sende livestreams fra Halo-turneringer, og en plugin gir oss overlay vi kan endre i realtime. Chillern)

Spill:
Noe må en gjøre når Xbox LIVE er nede
- HaloPC (Orker jeg ikke spille det på Xboxen har jeg fortsatt PCen)
- HaloCE ( En bedre communityversjon av den over. Nesten ingen spiller det lenger :-( Fint på LAN)
- Flight Simulator (Har alle versjoner fra FS 95 til nyeste FS X. Morro for entusiaster, nitrist for alle andre)
- Quake 4 (Dueling er morro. Og Quake er sinnsykt fett å se på, pluss at det ligner på Quake 3. Og Q3 var gøy når vi var små)

Verktøy
Småprogrammer som gjør verden et bedre sted å være
- QWIX (overføre og jobbe med xbox-isoer)
- Alcohol 120% (Emulerer ISO-filene, så en slipper å brenne så mye plater)
- Clue (Ordbok er kjekt. Norsk, Engelsk og Tysk må en ha)
- EditPlus 2 (En av de programmene jeg bruker mest. Fantastisk god editor med fargekoding for PHP/CSS/HTML og mer. Kan redigere ALT av filer. Fantastisk)
- IsoBuster (Jobber med og pakke ut ISO-filer)
- Unlocker (Hvor kjipt er det ikke å ha en fil/mappe som ikke kan åpnes/slettes/flyttes? Lei av å reboote for å fikse de irriterende mongofeilene der? Unlocker fikser biffen)
- Blogg-X (Nice desktopverktøy for å skrive artikler til Joomla-basete nettsider, som HaloNorge. Muliggjør lokal lagring av artikler før publisering)
- FlashFXP (FTP-programmet som vanquisher alle andre FTP-program. Fantastisk applikasjon)
- NetTransport 2 (For de nedlastningsjobbene som den interne i FireFox ikke klarer)
- Ad-Aware (selv om jeg nesten aldri har spyware/malware, så skader det ikke å sjekke)
- Spybt S&D (Samme som over, men med kulere navn)
- NetLimiter (For å begrense linjebruk når jeg spiller f.eks.)
- Skype (Stemmechat. Brukes nesten aldri)
- Xbconnect (HER har vi programmet sitt! Halo 1 kan spilles på nett med det her, og det er nice. 150+ i ping? No problemo!)
- Xlink (Tilsvarende XBC, men med mer europeere, og få/ingen Halo1-spillere. Her er også verdens dårligste Halo2-spillere, så å joine her er en fest fra ende til annen :-D )
- Gspot Codec Info (Genialt program som forteller deg hvorfor det jævla filmklippet du nettopp lasta ned ikke vil la seg spille av i MediaPlayer. Gspot sier hva du mangler).