Religion & politikk – før og nå

Dette ‘skråblikket’ er skrevet som en prosjektoppgave i faget politisk idèhistorie, og holdt til en femmer. Selv synes jeg det er ganske bra skrevet til å være meg:

“Forholdet religion – politikk har vært ett viktig tema innenn filosofien, politikken og teologien i nesten all tid. Forholdet mellom de to har også vært ett brennhett tema fra tidenes morgen.

Når man går tilbake til de første sivilisasjonene, som for eksempel Mesopotamia, så er det eneveldige herskere som er samfunnenes overhode, og de er også i tilegg enten en inkarnasjon av gud på jorden, eller person som er satt til å herske av gud. En slik ”begrunnelse” for å kunne ha makten i de tidligere samfunnene, gjorde at menneskene underkastet seg herskere, da de fikk stor legitimitet hvis de klarte å overbevise undersåttene at de var guds menn på jord. Et hvert oppgjør mot lederen ville jo også da være ett oppgjør mot religionen du selv var en del av, og dette førte til et lydig folk.

Denne formen for enevelde gitt av gud var en styreform vi også ser opp igjennom århundrene, og det har lenge vært en ”populær” form for enevelde, i alle fall frem mot reformasjonen. Man kan kanskje spørre seg hvorfor alle disse omveltningene skjedde nettopp da. Grunnen ligger mye i renessansens enorme mennesketro, og positive syn på at mennesket som vesen er godt. I tilegg førte reformasjonen til at kirken, representert ved Paven, mister sin makt, som var ganske stor i den mørkeste middelalderen. Kirken mistet også veldig mye av sine jordeiendommer, som også innskrenket Pavens allerede svakere makt.

Etter renessansen, og den påfølgende reaksjonen; Barokken, kom opplysningstiden med sine tanker om demokrati, frihet og konstitusjonelle konger. På grunn av disse tankene ble samfunnet også en god del mer sekularisert, og da særlig igjennom de omveltningene som skjedde flere steder i Europa og i USA. Den industrielle revolusjonen, og alle gjennombruddene i forskningen de siste hundre år, med kunnskaper om DNA, menneskekroppen og medisin er også viktige grunnen til at vi i dag jevnt over har et sekularisert verdenssamefunn, der en stor prosentandel har mer tillit til Illustrert Vitenskap enn til det gamle testamentet.

Også i Norge er sekulariseringen tydelig, selv om Norges statsminister i skrivende stund er utdannet Prest. Noen fundamentalistisk kristen stat må vi nok se langt etter. Allikevel skriver de fleste norske partier at de baserer seg på det kristne livssynet, noe som kanskje er litt uheldig med tanke på mangfoldet. Praksisen når det gjelder hvor tett partienes politikk er knyttet opp til denne delen av partiprogrammet er også ganske varierende.

Thorbjørn Jagland sa også til Dagsavisen 9. februar 2005 at religion og politikk må skilles, og peker til Sverige som eksempel på hvilken vei vi burde gå, og som et forgangsland når det gjelder sekularisering. Jagland skriver også et sitat fra Sveriges tidligere statsminister Ingvar Carlson, som tok initiativ for å skille ut statskirken for 10 år siden. Han sa: ”Man kan ikke ta avstand fra dette [sammenblanding av religion og politikk] andre steder i verden, samtidig som man opprettholdt en statskirkeordning på hjemmebane.” Han nevner også problemene vi har fått her i landet angående KRL-faget, som tvinger elever til å lære hovedsakelig kristen religionsteori. Dette var til og med tatt opp av FNs menneskerettighetskommisjon, og saken er enda ikke avklart. Han stiller også et halvveis retorisk spørsmål: ”Hva skal vi gjøre nå?”

KRL-saken, den kristne foremålsparagrafen i barnehagene og mer er med på å skape behov for å skille kirke og stat i Norge. Forfatteren av boka ”Gud i Norsk politikk” forklarer også til Dagbladet hvor viktig Kjell Magne Bondeviks deltagelse i den såkalte ”fellowship-bevegelsen” er i forhold til den Norske politikken, og da spesielt utenrikspolitikken, og at de driver med en farlig blanding av tro og makt. Blant annet er det blitt ordnet langt flere møter mellom Norges og USAs president Bush, i for hold til før, og når begge er medlem av denne bevegelsen, på lik linje med flere kristne politikere og statsledere verden over, blir dette et indisium i rekken av mange. Selv påstår statsministeren at han ikke blander tro og makt, men det høres en smule naivt ut når han er leder for et såpass kristent parti.

Når vi først er inne på USA, er det verdt å ta en titt på de samme forholdene der. Den vekkelsesbaserte, inderlige troen som ofte blir praktisert der borte er i god harmoni med den mektige ”fellowship-bevegelsen” som presidenten er medlem i. Bush har også vært den presidenten gjennom tidene som er mest åpenbart kristen. Amerikanerne, som presidenten, er svært åpne når det gjelder samspillet mellom religion og politikk, og mange har en klar formening om at bibelen skal styre politikken i vesentlig grad. I taler og lignende er også bruken av gud og religion et viktig virkemiddel for Bush, som nærmest har ”God save America!” som valgspråk. I tilegg har han også uttalt at Gud valgte ham til å bli president.

Ting som dette er med på å bekrefte en teori om at det i verden i dag er både en sterk sekularisering samtidig som det er en sterk reaksjon i enkelte land, og på enkelte områder. I ytterste konsekvens kan dette føre til en verdensomspennende reaksjon, slik vi har sett mange ganger tidligere. Opplysning blir fordrevet av en påfølgende reaksjon før folket igjen opplever en gullalder i form av en opplyste periode. Selv om tegnene er der, vil nok den mer stabile og frie verden i dag kunne holde seg opplyst, spesielt ved hjelp av kilder som internett, som serverer samme informasjon til hele verden, med noen få unntak, som Kina og Nord-Korea, som filtrerer bort ”uønsket trafikk” til sider som for eksempel kritiserer myndighetene.

I enkelte land er deg også blitt gjennomført en form for reaksjon. Afghanistan og Iran er gode eksempler, da de opplevde en muslimsk reaksjon på 70 og 80-tallet. I dag er Iran fortsatt en islamsk stat, med et prestestyre som ble ledet av Ayatollah Khomeini frem til 1989, er fortsatt en fundamentalistisk stat der et råd prester må godkjenne alle forslag som fremsettes av regjeringen, og vurdere hvor vidt de holder seg innen for den muslimske troen. Tolkningen av Koranen er mer eller mindre bokstavelig, og den muslimske loven blir praktisert meget strengt. Den sekulære staten Irak gikk til angrep på Iran rett etter revolusjonen for å utvide sitt territorium mens Iran lå nede etter revolusjonen. Dette førte egentlig bare til at Khomeinis posisjon ble sterkere.

De forente arabiske emirater har også en god del islamsk fundamentalisme, men dette er kombinert med at landet er åpent for turister og andre vestlige. Landet krever dog at alle statsborgere skal være praktiserende muslimer, og praktiserer muslimsk lov (sharia). Blant annet kutter man av hånda til personer som har begått tyveri, og blasfemi kan straffes med dødsstraff.

En annen del av politikk og religion i dag er terroristgrupper, og andre ekstremistiske grupper som ikke holder til i noe spesielt land, men som prøver å fremprovosere revolusjon eller destabilisere samfunnet. Det finnes både internasjonale varianter som Al-Quaida, og mer nasjonale eller lokale varianter som holder til i kun et land eller en by. Spesielt små ideologiske islamske grupperinger som oppstår lokalt, og ofte i byer, og de har som oftest et meget forvrengt syn på islam. Al-Quaida deler også noe av dette grunnlaget. For å knekke eller samarbeide med disse gruppene for å forhindre terror er det viktig med en god dialog, og spesielt hjelp fra muslimer som jobber for politiet og staten vil være et viktig virkemiddel for å forhindre terror. I London har for eksempel bruken av muslimske politimenn ført til at flere terroraksjoner er forhindret, og at det har oppstått en bedre kontakt mellom islamske grupper og myndighetene. I Norge er forholdene dårligere, men trusselbildet er også mindre.

For fremtiden ser det ut til at vi må satse på en god dialog mellom de forskjellige religionene for å kunne oppnå forståelse og kontakt. Statens og verdens oppgave burde være respekt for alle, ikke monopol for en eller få.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s