Reisedagbok – Del II

Vel fremme i LA, hvor jeg skal tilbringe de siste dagene for jeg reiser hjem har jeg funnet en lokal nettcafe slik at jeg faar skrevet litt igjen. Den andre delen av min reiseblogg begynner med en flytur til et land USA ikke er veldig kamerat med; Cuba. For aa komme til Cuba fra USA maa en fly via Mexico, siden amerikanere ikke kan reise til Cuba lovlig, og amerikanske selskaper kan heller ikke handle med Cuba. Flyturen gaar derfor via Mexico, og har flere mellomlandinger enn turen fra Norge til USA (!!).

Cuba er et land som paa alle maater er veldig anderledes USA og Norge. Det merkes at handelsblokkader og lignende paavirker samfunnet. Overalt kjorer biler som gjerne er 50 aar gamle, fra den tiden for revolusjonen da Cuba var en yngleplass for Amerikanske feriegjester og investorer. Men det er ogsaa noen nyere biler paa veien, som blir importert fra blant annet Mexico og Venezuela (som forsyner Cuba med olje).

Tiden med Sovjet som stottespiller har ogsaa satt sine spor. Lada 2100 og Moscovic er ogsaa populaere transportmidler, saavel som slitne mopeder fra Sovjetunionens glanstid. Spesielt i Havana by ser en hvordan byen har blitt et slitent bilde av seg selv, med flott arkitektur som rett og slett ikke har blitt holdt ved like paa grunn av manglende midler. Etter at Sovjetunionen kollapset gikk Cuba inn i en krise de fortsatt sliter med. Allikevel har Cuba mange positive sider som gratis helsevesen, blant verdens beste saadan, og en av verdens laveste kriminalitetsrater.

Havana:
Forsteintrykket var at vi hadde tredd inn i en annen verden. Chevy-57 ser ut til aa vaere “car of choice”, og alle bygninger er flotte men veldig nedslitte. Gatene yrer av liv, og folk er ute paa gatene til langt paa natt. Til tross for mye stygge strok rent utseendemessig foles det trygt aa gaa i gatene pa kvelden, i alle fall i forhold til storbyene i USA. Aa vaere turist er dog slitsomt. For hver meter en gaar er det noen som skal selge deg sigarer, skaffe deg taxi eller annet. Cubanerne kan nemlig ikke leve paa likelonnen sin, og er nodt til aa stikke til seg noen pesos paa andre maater. Det er og helt umulig aa si hvordan noe er for en har vaert inne. Alle steder ser like slitne og ille ut helt til en kommer inn. Mange bygg kan vaere utrolige innenfor, og noen bygninger har ogsaa faatt restaurert fasaden. Det gjelder spesielt resutranter, som ogsaa ofte mangler mye som staar paa menyen. Spesielt kjott og lignende er det mangler paa, og ingen mat smaker godt med mindre en betaler opp imot 25 pesos/dollar for et maaltid paa Havanas beste restaurant. Hadde hele Havana blitt pusset opp hadde det lett blitt en perle av dimensjoner. Klimaet er derimot ikke ideelt, spesielt ikke for en nordboer som meg. Over 40 varmegrader, og mer enn 90 prosent luftfuktighet gjor at det foles ut som en badstue hvor du enn gaar. Varmen er skikkelig trykkende (40 grader er ikke saa ille, det er luftfuktigheten som dreper), og rom med A/C er helt nodvendig. Hotell o.l. er ogsaa veldig dyrt, om du ikke klarer deg med et skikkelig hol. Gjennomsnittlige hotell kan ogsaa vaere like bra som et hotell til 1000 kr natten. Og alle er eid av samme selskap; staten….

Oppturer: Stedet, menneskene, gatelivet og det at det er en saa anderledes opplevelse bare aa vaere der.
Nedturer: Vaeret, manglen paa god mat

Varadero:
Cubas turiststed. Alle hoteller er All-inclusive, som vil si at en betaler X dollar per natt, og saa spiser og drikker man saa mye man vil. Det lonner seg nok mest for eierne. All brus er doven og serveres i smaa glass hvoren du gaar, og all mat er som ellers paa Cuba smaklos. Drinkene blir laget med lokalt rom blandet 50-50 med en trist drinkmix e.l. Drinkene er derfor udrikkelige pga en jaevlig romsmak, og kan kun fungere om en er ute etter aa bli dritings, som en antagelig blir etter et par, tre slike rombomber. Varadero er ogsaa stedet der charter-reisene gaar. Star-Tour folelsen preger hele stedet, som er gjerdet inn paa et eget stort og pent omraade paa mange titalls maal. Men det er egentlig ikke Cuba. En kunne likesaagodt vaert hvor som helst, for det er lagt opp til at en ikke skal forlate hotellet. Varadero har rett og slett bare en slitsom charter-feeling og gir deg ingenting annet enn fine strender og svommebasseng. Brun blir du og. Jeg smorte meg med faktor 20 og ble fortsatt lettere brent. Med de temperaturene som er paa Cuba og ekvatorsterk sol, saa skal det ikke mange minutter ubeskyttet i solen til for en faar en lekker griserosa finish.

Oppturer: Fine strender og god hotellstandar naar det gjelder bygninger etc.
Nedturer: Det meste, maten, drikke. Et sted jeg ikke drar tilbake til.

Playa Del Este:
Hores ut som et sted i Spania, og det er ikke langt unna. Dette er Cubanernes Varadero, og har daarligere standar, men til gjengjeld ligger det i et strok som er slik Cuba faktisk er. Like fine strender, men tvilsomme bassenger og spisesteder. Kun noe om du er Cubaner – vi klarte oss med en natt.

Oppturer: Minner om Cuba, Fine strender
Nedturer: Mat, drikke, hotellet.

Cuba er som sagt et veldig spesielt sted. Om du synes det er et hol eller en perle kommer an paa instillingen din. Cuba er egentlig ikke et sted en bare drar for aa late seg og bade. Det er heller ikke et sted en drar paa shopping. De har heller ingen gourmet-resturanter. Det en maa reise for aa se paa Cuba er atmosfaeren. Og folkene. Cuba er noe helt eget, mye takket vaere Castro, som gjor Cuba til et av de faa anderledes-landene i verden. Og saa tar man selvfolgelig med seg en eske sigarer hjem ;-)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s