Reisedagbok – Del III

Det har tatt alt for lang tid mellom del 2 og 3, men grunnen til det er at det har skjedd så utrolig mye annet nå i August, så jeg har rett og slett ikke hatt tid til å sette meg ned og konsentrere meg om bloggen. Men, nå blir jeg nødt til å ta i et tak før jeg glemmer hele greia (å blogge om ferien funker som en hukommelsesgreie for meg, så slipper jeg å glemme alt, hehe). Så, denne siste delen dekker siste halvpart av ferien med blant annet Vegas, Death Valley, Grand Canyon, SF, LA, og alt imellom.

San Francisco:
Kanskje min favorittby på hele reisen, og er gjennomgående koselig. Hvis ikke jeg husker feil har byen ca. 800 000 innbyggere, og selv om den er større enn f.eks. Oslo føles den ikke like kompakt og “trang”. San Francisco er en veldig ålreit by, og har kun noen få områder som er ukoselge/ghetto-strøk. I LA er det heller omvendt – mesteparten er ghetto, og enkelte områder er ‘fine’. Spesielt bydelen Fishermans Wharf er utrolig fin, og byr på mye god mat, utleie av SegWay (som er utrolig gøy) og flere pirer med underholdning. I tilegg er det mange bra kjøpesenter o.l. Rett og slett en flott by med god atmosfære.

Oppturer: Fishermans Wharf, SegWay Tours, Pier 39, Downtown
Nedturer: Alcatraz-fergene var utsolgt en uke forveien, så dit kom jeg meg aldri

Yosemite National Park:
På vei mot Las Vegas bestemte vi oss for å stoppe i Yosemite National Park for å overnatte. Når vi først ankom sent på kvelden slet vi med å finne noe ledig rom, og etter litt mas endte vi til slutt opp i den siste ledige boenheten i hele Yosemite Valley – et telt… Men, det var ikke et typisk tremannstelt, men et stort telt med tregulv og skikkelige senger. Det var omtrent like bra som et vanlig motellrom, med strøm og det hele, så teltfølelsen var bare sterk nok til å skape en litt spennende atmosfære. Yosemite er ikke akkurat ett spennende reisested for en normann. Naturen er veldig lik Norge, og for en fra fjordlandet Norge er ikke amerikanernes “stunning scenery” veldig “breathtaking”. Men, det er for all del fint der og ikke minst kjøligere enn ørkenen 3000 meter lengre ned.

Oppturer: Bading i kjølig og friskt ferskvann, deilig klima
Nedturer: Ingen spesielle

Death Valley
Vi trengte en stopp til før vi kom til Vegas, og Death Valley passet perfekt. Vi hadde planlagt og booket underveis et motellrom på Vegas-siden av Valleyen, så vi måtte bare kjøre gjennom. Selv om vi kjørte gjennom om kvelden var det fortsatt over 40 varmegrader, og det var et veldig anderledes sted. Ellers i Mojave er det ørkenaktig, men her virket det helt dødt og svidd. Allikevel spratt stadig harer og andre dyr over veien, og utrolig nok lå det også et motell midt nede i Death Valley. Hadde det ikke vært for vår booking litt utenfor Valleyen, så hadde vi nok overnattet her for å kjenne heten på dagtid, da det gjerne er over 50 varmegrader. Vel fremme på motellet slappet vi litt av og stakk innom Death Valley Nut & Candy co. som i følge plakaten var Nevadas største godteributikk.

Oppturer: Å kjøre gjennom et av jordas varmeste steder, Death Valley Nut & Candy co. (trengte noe digg etter mange timers ørkenkjøring)
Nedturer: Varmen – ikke en gang A/Cen på vår Chrysler 300 holdt det kaldt natterstid i Death Valley…

Lav Vegas:
Det første intrykket vi fikk av Las Vegas var et wow. Midt ut av ørkenen kom en by dominert av enorm casinoer, neonlys og prangene skilt. Men, fort fikk vi føle en av bakdelen ved Vegas; varmen. Over 40 grader til langt utover kvelden er ikke veldig lugnt. Det var også litt vanskelig å skaffe hotellrom, men vi fant til slutt et rom på det lukseriøse Bellaggio, som er et berømt fonteneshow foran hotellet. Megaresorts, som amerikanerne kaller dem, dominerer “The Strip”, og gjør Vegas til hva det er. Vegas er uten tvil byen om du liker ståk, støy og fest, men det blir fort en veldig bråkete, varm og slitsom by. Nesten alle av resortene har det samme innholdet; casino, hotell, spa, butikker – den eneste store forskjellen er hvor mye penger de har brukt på unødvendig utsmykning. Man kan nesten bli kvalm av pengesløsingen når en går ned The Strip, og hele Vegas viser seg tydelig som et sted der for rike personer kan kaste penger ut av vinduet.

Oppturer: Anderledes sted, utsøkte hoteller
Nedturer: Strenge lover (gambling mm.), varmen, slitsom atmosfære, alt er dyrt

Hollywood (LA):
Etter Vegas var det tilbake til LA før vi skulle fly hjem igjen. Denne gangen valgte vi bydelen Hollywood som stedte å bo, og vi var heldige nok til å få kapret et motell rett ved the Walk of Fame. Strøket vi bodde i viser også hva jeg mener med LA lenger oppe i artikkelen. De fleste tror jo at Hollywood er et veldig fint område, noe som er feil. Et kvartal vekk fra Walk of Fame, ja til og med på deler av Walk of Fame er det igjen lugubre områder. Tiggere og hjemløse er overalt. Men områdene folk kjenner fra film, TV etc. er jo fine. Gode eksempler er Santa Monice beach, Kodak Theatre, Beverly hills, Chinese Theathre og så videre. Apropos det, så så jeg også Melrose Place, men både Melrose Place og Street lå midt i et tvilsomt strøk, og det så ikke særlig bra ut. Området rundt Kodak Theatre (der Oscarutdelingen holdes) er veldig fint, og shoppingsenteret i Kodak-bygget er veldig anderledes og spennende lagt opp. Det er også konserter og arrangementer der nesten hver kveld.

Sunset Boulevard, rett ved Walk of Fame har også noen veldig fine partier med kafèer der kjendisene visstnok spiser på regelmessig basis. Tilbake til Santa Monica Beach, så er det standa fra blant annet Baywatch og Pacific blue. Det var litt manko på silikonbabes på rulleskøyter, men stranda var fin. Det var også delfiner i farvannet (jeg så bare finner og tenkte hai først, slik er det vel å være turist, hehe). Men allikevel er ikke en gang dette idylliske området fritt for uteliggere, og det er også utrygt om nattan.

Oppturer: Kodak Theather, Pirates of The Caribbean på Disney-kinoen (El Capitan), Beverly Hills, Hollywood shopping centre
Nedturer: LA-slummen, hobos, ikke det flotte stedet man får intrykk av, trafikken (9 millioner biler på smågater med trafikklys ve hvert kvartal…)

Når vi senere skulle hjem måtte vi ta oss rundt på en av verdens aller største flyplasser; LAX. På grunn av ombygging og dårlg skilting måtte vi også lete litt rundt før vi fant frem, men vi kom på rett terminal til slutt og etter den samme omfattende kontrollen som amerikanerne alltid gjennomfører med bombesniffere og whatnot var vi endelig på flyet på vei hjem. Og med det er min reisedagbok ferdig.

Ha en fortsatt god sommer :-)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s