Murphys lov

Enkelte ganger der det bare ikke grenser for hva som kan gå galt – når noe først skal gå til helvete må det tydeligvis alltid skje med ekspressfart! Og en slik dag hadde jeg i dag, takket være Oslo sporveier. Ikke at jeg har noen vendetta mot Oslo sporveier, de pleier jo å være greie nok, men følgende historie holdt på å fucke opp en oppgaveinnlevering i dag:

12:11 – Jeg går akkurat glipp av T-banen som gikk for ett minutt siden fra Carl Berner til Blindern. Et kvarters venting, menmen, jeg har jo god tid.
12:27 – Etter å ha gått på T-banen kommer vi en stasjon avgårde, men det er problemer med lyssystemet, så vi blir stående.
12:30 – Venter fortsatt på grønt på Sinsen T-banestasjon…
12:35 – Vi får beskjed om at det er full stopp mellom Sinsen og Nydalen, og at T-banen derfor ikke går lenger i den retningen. Vi må alle gå av på Sinsen, og jeg venter på å komme meg tilbake til Carl Berner, og så får jeg heller ta T-banen om serntrum istede.
12:50 – Endelig kommer en vogn som kan ta oss med tilbake til Carl Berner
13:01 – Og etter 10 mi venting på stasjonen kjører det mot Carl Berner igjen
13:10 – Jeg er 1 minutt for sent på Carl Berner til å rekke linje 5. Neste går 13:19. Da er det over en time siden jeg kom til Carl Berner i første omgang, og jeg har fortsatt ikke kommet meg noe nærmere Blindern
13:19 – Endelig en sporvogn som går til tida. Nå er det bare et kvarter, kanskje tjue minutter til jeg er på Blindern, tenker jeg triumferende.
13:23 – T-banen står lenge på Tøyen, som er første stasjon sørgående fra Carl Berner. Etter et minutts tid kommer det en beskjed over høytalerene: “Det er full stopp på Nationatheateret, all trafikk dit må vente”. “Dette kan ta litt tid”. LITT TID!? WTF? Nå får det faenmeg være nok tenker jeg, der kunne jeg jo blitt stående i nok en time.
13:25 – Siden T-banen står i begge retninger må jeg gå tilbake til Carl Berner og se om jeg kan finne på noe lurt. Bussene går jo bare om sentrum, da må jeg bytte buss og greier, hmm, kanskje jeg bare skal ta bilen?
13:40 – Nesten fremme på Carl Berner når jeg ser Trikken på andre siden av veien, linje 17 til Rikshospitalet. Sinnsyk omvei, men den går jo rett forbi Blindern. Den stopper rett over gata, og jeg sprinter over et kryss mens jeg har sjangsen.
13:41 – PANG, mobilen smeller i bakken. Batteriet og batterilokket faller av og ligger midt i veien. Jeg fomler det opp og får kastet meg på trikken akkurat i tide.
14:05 – Trikken er ute av sentrum og nærmer seg Blindern, men en bil står parkert for lang ute i veien, og Trikken stopper. Føreren går ut for å finne eier av bilen, og jeg kjenner at tålmodigheten ovenfor Oslo sporveier er HELT på bristepunket…….
14:08 – Vi kjører igjen, heldigvis
14:15 – Endelig på Blindern, to timer forsinket, og jeg får levert oppgaven i tide. Murphy fikk ikke helt kål på meg allikevel.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s