EMD som krigsforbryterdomstol

Hva var gjeldende internasjonal strafferett i 1944? Dette var en av spørsmålene menneskerettsdomstolen i Strasbourg nylig måtte ta stilling til.

I midten av mai fikk saken Kononov mot Latvia sin endelige avgjørelse i EMDs storkammer. Grunnlaget for saken ble imidlertid lagt allerede i 1993. Latvias parlament vedtok da en lov som gjorde det mulig å straffe krigsforbrytelser, uavhengig av når de hadde blitt foretatt. Lovbestemmelsen ble altså gitt tilbakevirkende kraft.

Saken mot Kononov
Senere, i 2001, ble det reist tiltale mot Kononov. Etter flere runder i det latviske rettsapparatet ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser foretatt da han var soldat i den røde armé under andre verdenskrig. Kononov klaget deretter saken inn for EMD, og påstod at tilbakevirkningsforbudet etter EMK artikkel 7 var krenket.

At nasjonal latvisk straffelovgivning ble gitt tilbakevirkende kraft i Kononovs disfavør var forholdsvis klart. Men, etter EMK artikkel 7 er det tilstrekkelig at handlingen var straffbar etter «international law» da den ble foretatt. Spørsmålet for EMD ble derfor hva som var gjeldende internasjonal strafferett i 1944.

EMD og Nürnbergtribunalet
Et flertall på 14 dommere gikk pragmatisk til verks. De benyttet seg av Nürnbergtribunalets dom fra 1946 i sakene mot de tyske krigsforbryterne som bevis for hvordan rettstilstanden var i 1944. Siden Kononovs handlinger ble rammet av de straffebudene Nürnbergtribunalet oppstilte hadde det etter flertallets syn ikke skjedd noen tilbakevirkning.

Mindretallet på tre dommere var ikke uenige i at Kononovs handlinger ble rammet av straffebudene som ble oppstilt i Nürnberg. Dette var imidlertid ikke avgjørende for dem. De gikk dypere til verks, og overprøvde Nürnbergtribunalets rettsoppfatning. Mindretallet slo i den sammenheng fast at dommen i Nürnberg var et resultat av tilbakevirkende lovgivning. Først etter at Nürnbergtribunalet hadde avsagt sin dom ble disse straffebudene en del av den folkerettslige sedvaneretten.

Følgelig kom mindretallet til at Kononov dømt på bakgrunn av tilbakevirkende lovgivning, og at Latvia hadde overtrådt EMK artikkel 7. Det følger også indirekte av mindretallets begrunnelse at også de tyske krigsforbryterne ble utsatt for tilsvarende tilbakevirkning i 1945-46. Selv om mindretallets standpunkt er kontroversielt, så kan man allikevel spørre seg om ikke deres standpunkt er det mest ærlige.

Legalitet og effektivitet
Dommen illustrerer tydelig konflikten mellom legalitet og effektivitet i internasjonal strafferett. For å kunne dømme er internasjonale tribunaler avhengig av at internasjonale strafferetten, som i stor grad er basert på sedvane, utvikles. Samtidig må også lovskravet respekteres. Hvordan disse grunnleggende prinsippene skal veies mot hverandre er, og vil fortsette å være, et vanskelig tema.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s