EMD som krigsforbryterdomstol

Hva var gjeldende internasjonal strafferett i 1944? Dette var en av spørsmålene menneskerettsdomstolen i Strasbourg nylig måtte ta stilling til.

I midten av mai fikk saken Kononov mot Latvia sin endelige avgjørelse i EMDs storkammer. Grunnlaget for saken ble imidlertid lagt allerede i 1993. Latvias parlament vedtok da en lov som gjorde det mulig å straffe krigsforbrytelser, uavhengig av når de hadde blitt foretatt. Lovbestemmelsen ble altså gitt tilbakevirkende kraft.

Saken mot Kononov
Senere, i 2001, ble det reist tiltale mot Kononov. Etter flere runder i det latviske rettsapparatet ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser foretatt da han var soldat i den røde armé under andre verdenskrig. Kononov klaget deretter saken inn for EMD, og påstod at tilbakevirkningsforbudet etter EMK artikkel 7 var krenket.

At nasjonal latvisk straffelovgivning ble gitt tilbakevirkende kraft i Kononovs disfavør var forholdsvis klart. Men, etter EMK artikkel 7 er det tilstrekkelig at handlingen var straffbar etter «international law» da den ble foretatt. Spørsmålet for EMD ble derfor hva som var gjeldende internasjonal strafferett i 1944.

Strike two

For andre gang på bare tre måneder har regjeringen lidt nederlag i en sak for Høyesterett i plenum. Denne gangen var det deler av en forskrift som satt til side ved hjelp av den eksotiske bestemmelsen i Grunnloven § 106.

Stridens kjerne var det statlig eide Opplysningsvesenets fond, som er en av de største grunneierne i landet. De forvalter store deler av landets kirkeeiendom, deriblant 8 500 festetomter. Fondet har klare likhetstrekk med en stiftelse ved at fondets verdier og avkastning skal tilgodese kirkelige formål.

(Opprinnelig trykket i Stud.Jur. 4/2010.)

Forskrift til besvær
I 2007 ble det ved forskrift bestemt at alle statlige fond som eide festetomter skulle la festerne få innløse sine tomter til gunstigere vilkår enn det som følger av overgangsreglene i tomtefesteloven. For Opplysningsvesenets fond betydde dette et potensielt inntektstap på godt over en milliard kroner.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) bestemte seg for å utfordre denne forskriften i retten på vegne av Opplysningsvesenets fond. I desember 2008 tok de ut søksmål mot staten, med krav om at forskriften skulle kjennes ugyldig som stridende mot Grunnloven § 106. KA vant i tingretten, og staten anket saken direkte inn for Høyesterett.